Om man gjør noe som man har selv stor glede av å gjøre, uavhengig av betaling og så skjønner at dette arbeidet vil være av interesse for andre går man over til å gjøre et idealistisk arbeide.

Det er 99% sannsynlig at om man i starten krever betaling pr time for dette arbeidet for seg selv, så vil man få nei til å utføre arbeidet, spesielt om den som betaler (jobb) ikke ser seg tjent med arbeidet og ikke medfører umiddelbart at eier vil tjene mer.

Derfor vil nok ideelt arbeide være en ubetalt sak også i fremtiden.

Men om det skulle dukke opp en mesén som vil sponse arbeidet til den enkelte idealist, er jo det svært velkomment. Men risken er da at skattemyndighetene da ser på tidsforbruket generelt og skattlegger arbeidet ut fra naturaliaverdien av produktet, selv om man ikke tar betalt.

Så vinninga kan fort gå opp i spinninga som vi sier i Norge, dvs. at skatten blir på mye mer enn total inntekt.